Backgammon regler for nybegynnere: slik spiller du

Backgammonbrettet har 24 smale trekanter, og disse kalles punkter. De er fordelt på fire firkanter, med 6 punkter i hver. Hver spiller har et hjemmebrett og et ytterbrett. Midt på brettet går en list som kalles baren.

Hver spiller har 15 brikker i sin farge. Startoppstillingen er den samme for begge, men punktene må leses fra den enkelte spillerens side:

• 2 brikker på 24-punktet
• 5 brikker på 13-punktet
• 3 brikker på 8-punktet
• 5 brikker på 6-punktet

Det blir altså 15 brikker til sammen: 2 + 5 + 3 + 5. Det viktige er at punktnumrene ikke er felles for de to spillerne. Ditt 1-punkt er motspillerens 24-punkt. Det samme punktet på brettet har dermed ulikt nummer, avhengig av hvilken spiller du ser det fra.

Når brikkene flyttes, går de mot lavere tall, inn mot spillerens eget hjemmebrett. Spillerne flytter derfor hver sin vei. Så når du leser startoppstillingen, er det dine egne punktnumre du skal følge. Motspilleren har like mange brikker på de tilsvarende punktene, men sett fra sin side av brettet.

Starten er litt annerledes enn resten av spillet. Hver spiller kaster én terning, og den som får det høyeste tallet, begynner. Blir det likt, kaster dere på nytt. Den som starter, bruker begge terningene i det første trekket, ikke bare sin egen. Etter dette kaster hver spiller to terninger når det er deres tur.

Så er det selve flyttingen. De to tallene er to separate trekk, ikke ett samlet trekk. Du kan bruke dem på to forskjellige brikker, eller flytte den samme brikken først etter det ene tallet og deretter etter det andre. Det er altså mulig å bruke én brikke til begge trekkene, men tallene skal fortsatt behandles hver for seg.

Slår du to like, får du bruke tallet fire ganger. To femmere betyr dermed fire trekk på fem, ikke bare de to trekkene du ellers ville hatt.

Du må bruke begge tallene hvis det går. Kan bare det ene brukes, må du bruke det høyeste. Det er derfor ikke alltid fritt valg mellom terningene.

Og før du flytter, må du se på punktet brikken skal til. Det må være åpent. Et punkt er åpent når motspilleren ikke har to eller flere brikker der. Har motspilleren minst to, kan du ikke flytte dit.

En brikke som står alene på et punkt, kalles en blot. Den er ikke trygg der, for motspilleren kan lande på punktet. Og skjer det, blir brikken slått og satt på baren. Det er altså forskjell på å ha én brikke stående alene og å ha to eller flere samlet på samme punkt.

To eller flere brikker på et punkt er trygge. Motspilleren kan ikke lande der, og dermed heller ikke slå dem. En blot er derimot utsatt så lenge den står alene.

Når du har fått en brikke på baren, må den inn igjen før du kan flytte noe annet. Har du flere brikker der, gjelder det samme for alle: De må først inn i motspillerens hjemmebrett. Du kan ikke la noen bli stående på baren og flytte andre brikker i stedet.

Terningtallet bestemmer hvilket punkt du kommer inn på, men punktet må være åpent. Et punkt med to eller flere av motspillerens brikker er ikke tilgjengelig. Så det er både terningtallet og om punktet er åpent som avgjør om brikken kan komme inn.

Når alle de 15 brikkene dine står i hjemmebrettet, kan du begynne å ta dem ut, det som kalles bearing off. Da handler det om å få brikkene av brettet, men terningtallet bestemmer hvilket punkt du kan ta fra.

Slår du en firer, tar du ut en brikke fra 4-punktet. Det er når punktet er tomt, at du må se litt nærmere på hvor resten av brikkene står. Har du en brikke på et høyere punkt, må du gjøre et gyldig trekk med en brikke derfra. Du kan altså ikke bare velge en brikke lenger nede.

Jeg synes dette lille regneeksempelet gjør det enklere: Slår du 4, men høyeste punkt med brikker er 3-punktet, tar du ut en brikke derfra.

Det er altså forskjell på et tomt punkt og det å ikke ha brikker på høyere punkter. Uten brikker høyere oppe skal du ta fra det høyeste punktet du har brikker på.

Blir en brikke slått underveis, må den tilbake til hjemmebrettet før du fortsetter uttaket. Førstemann til å ta ut alle 15 brikkene vinner.

Doblingskuben i backgammon har tallene 2, 4, 8, 16, 32 og 64 på sidene. Men det er ikke bare tallet på kuben som avgjør hvor mye taperen må betale. Hvordan spillet ender, har også betydning, og da kommer gammon og backgammon inn.

Har taperen ikke tatt ut en eneste brikke, er det gammon. Da taper vedkommende det dobbelte av verdien på doblingskuben. Har taperen også en brikke på baren eller i vinnerens hjemmebrett, er det backgammon. Da blir tapet tre ganger verdien. Det er altså forskjell på selve doblingen og det som skjer når resultatet til slutt skal regnes ut.

Så er det spørsmålet om når kuben kan brukes. Du kan tilby dobling i starten av turen din, før du kaster. Motspilleren må da velge om tilbudet skal godtas eller avslås. Ved avslag gir motspilleren opp spillet og betaler ett poeng.

Blir tilbudet godtatt, fortsetter spillet med dobbel innsats. Samtidig går eierskapet til kuben over til spilleren som tok imot. Det er bare denne spilleren som kan doble neste gang. Å godta betyr dermed både høyere innsats og retten til å tilby neste dobling.

Doblingskuben ble tatt i bruk i spillklubber i New York på 1920-tallet. Tallene er enkle nok, men både eierskapet og sluttresultatet må med i regnestykket.

• Avtal reglene på forhånd. Automatiske doblinger, beaver og Jacoby må være avklart før dere begynner, og i matchspill må dere ha Crawford-regelen klart for dere. Da vet begge hva som gjelder for innsatsen og doblingskuben.
• Automatiske doblinger: Slår dere likt på åpningskastet, dobles innsatsen. Et likt åpningskast betyr altså ikke bare like terninger, men også at innsatsen blir dobbelt så stor.
• Beaver: Den som blir doblet, kan straks doble tilbake og likevel beholde kuben. Det er kombinasjonen som er viktig her: en umiddelbar dobling tilbake, uten at spilleren gir fra seg kuben.
• Jacoby-regelen: Har ingen doblet, teller gammon og backgammon bare som en vanlig seier. Det avgjørende er altså om det har vært en dobling, ikke bare hvordan spillet ender.
• Crawford-regelen i matchspill: Når en spiller for første gang mangler ett poeng på å vinne matchen, kan ingen bruke doblingskuben i akkurat det spillet. Forbudet gjelder begge spillerne, men bare dette ene spillet. Deretter er det vanlig dobling igjen.

Backgammon har en historie som går lenger tilbake enn selve navnet. Det eldste kjente navnet er «Baggammon», og det står i et brev James Howell skrev i England i 1647. Ordet kommer trolig av engelsk «back» og mellomengelsk «gamen», som betyr spill.

Men navnet er én ting, spillfamilien en annen. Backgammon hører til brettspillfamilien som kalles tables. Det eldste identifiserbare spillet i denne familien er Tabula fra Bysants, fra årene 476–491.

Så er det de mulige forløperne: det persiske spillet Nard og Kongespillet fra Ur. Sistnevnte er fra rundt 2600 før Kristus. Det er verdt å holde fast ved ordet «mulige» her, for det er slik forbindelsen til backgammon er beskrevet.

Et brett med brikker ble også funnet i vraket av det svenske krigsskipet Vasa fra 1600-tallet. Så historien rommer både gamle spill, et navn fra et brev og et skipsvrak.