Knekt kortspill: Hei knekt og Knekt forklart

Hvor mange knekter er det i en kortstokk? Det er fire, én i kløver, én i ruter, én i hjerter og én i spar. En vanlig kortstokk har nemlig 52 kort fordelt på disse fire fargene, med 13 kort i hver, slik Store norske leksikon beskriver det.

Knekten er et bildekort, sammen med dame og konge, og av de tre er det knekten som har lavest verdi. På engelsk heter kortet jack. Så antallet er greit å holde styr på: fire farger og én knekt i hver gir fire knekter totalt.

Men hvor mye er en knekt verdt? Der kommer det an på spillet. I kasino teller den 11, mens den i rummy teller 10 poeng. Det er altså samme kort, men ikke samme verdi. Antallet knekter i den vanlige kortstokken endrer seg ikke av den grunn: det er fortsatt fire.

Hei knekt er et kortspill for 2–6 spillere, og her gjelder det å følge med på kortet som kommer på bordet. Målet er å bli først kvitt alle kortene sine, men veien dit handler også om å få riktig reaksjon på plass i tide.

Hele kortstokken deles likt ut mellom spillerne. Hver spiller legger kortene sine i en bunke med forsiden ned. Så snur spillerne etter tur det øverste kortet i sin egen bunke og legger det i en felles haug midt på bordet.

Det er kortet som snus, som bestemmer hva spillerne skal gjøre:

• 2–9 og joker: Ingenting skjer.
• 10: Plystre.
• Knekt: Rope «Hei knekt!».
• Dame: Si «God dag dame».
• Konge: Reise seg og gjøre honnør.
• Ess: Slå hånda på kortet.

Når et kort krever en reaksjon, tar den som reagerer sist, hele haugen på bordet. Kortene legges nederst i denne spillerens egen bunke. Det er altså hele haugen som følger med, ikke bare kortet som utløste reaksjonen. Dermed får spilleren flere kort å bli kvitt igjen.

Og så er det én detalj som er verdt å ha med helt til slutt: Er det siste kortet ditt et spesialkort, må du likevel gjøre reaksjonen som hører til kortet. Det siste kortet gir deg ikke fritak fra å plystre, hilse, gjøre honnør eller slå hånda på kortet, slik kortregler.no presiserer.

Avtal før start hvilken versjon dere spiller. Det høres kanskje ut som en liten detalj, men her kan målet faktisk være motsatt. Da er det greit å være enige før noen begynner å reagere og ta kort.

Kan noen ikke plystre, kan de si «hallo ti» i stedet. Det er altså et alternativ til plystringen, og noe dere kan avklare samtidig.

Så er det varianten der den som først reagerer riktig, tar haugen. Her taper den som går tom for kort. Målet er dermed motsatt av standardversjonen, så ikke ta for gitt at det er bra å bli kvitt kortene.

Jeg ser selv først etter hva reglene sier om å vinne og tape, fordi akkurat den forskjellen fort kan snu hvordan jeg leser resten.

Den svenske varianten heter Hej knekt og spilles av 4–6 spillere. Er dere 5, tas 2 toere ut. Er dere 6, tas 4 toere ut, slik at kortene går opp. I denne versjonen går spillerne ut etter hvert som de blir tomme for kort, og den siste som er igjen, taper.

Knekt er et kortspill for 3 spillere, og poengene er ikke fullt så rett fram som antallet stikk kan få deg til å tro. Hvert stikk gir 1 poeng, men knektene du tar, trekker poeng fra summen. Det er altså to ting å holde orden på: hvor mange stikk du har tatt, og hvilke knekter som ligger i dem.

Først utdelingen. Hver spiller får 17 kort. Ett kort ligger igjen med forsiden opp og viser hva som er trumf, ifølge kortregler.no. Ess er høyest, og 2 er lavest.

Så til knektene. Minuspoengene er forskjellige fra farge til farge:

• spar knekt −1
• kløver knekt −2
• ruter knekt −3
• hjerter knekt −4

Det er her regnestykket blir viktig. Tar du 6 stikk med ruter knekt og spar knekt i, får du ikke 6 poeng. Du må trekke fra 3 for ruter knekt og 1 for spar knekt. Da blir summen 6 − 3 − 1 = 2 poeng.

Seks stikk kan dermed se bedre ut før knektene er regnet med enn etterpå. Stikkene gir pluss, knektene gir minus, og begge deler må inn i samme poengsum.

Spillet slutter når noen har minst 20 poeng. Knekt tilsvarer det engelske spillet Knaves, slik det er omtalt på Wikipedia.

Knekt er ikke helt det samme spillet på norsk og svensk, selv om navnet er likt. Det er verdt å skille dem før du begynner å telle poeng. I det svenske spillet Knekt gir hver knekt 1 poeng, og den som har lavest poengsum, vinner. Det er slik svensk Wikipedia beskriver spillet. Der handler det altså om å unngå knektene.

I det norske stikkspillet er målet å ta mange stikk uten knekter. Forskjellen ligger nettopp der: mange stikk uten knekter i den norske varianten, bare å unngå knektene i den svenske.

Og så er det knektens verdi i andre kortspill. I kasino teller knekten 11 når du tar inn kort. I rummy teller knekt, dame og konge 10 poeng hver når kortene telles opp. Så før du setter et tall på knekten, må du vite hvilket spill og hvilken opptelling det gjelder.